mandag 30. mai 2011

Colca Canyon

Helgen i Colca Canyon startet med litt frustrasjon da telefonnummeret jeg hadde fått for å få tak i guiden ikke virket, men bussen og guiden fant meg til slutt. Rakk å se litt av Arequipa også først, Perus nest største by, som er omringet av tre vulkaner, hvorav en er aktiv. Siste utbrudd var rundt 1470, så jorskjelv er en større trussel enn vulkanen. Siste jordskjelv var i 2001 og målte litt over 7 på Richters skala. Vulkanasken og lavaen er hvit, og det er derfor mange hvite bygninger i byen som er bygget av vulkanstein. Byen kalles også derfor også ofte den hvite by. I byens Plaza de Armas er det massevis av duer, og de er veldig glad i å sette seg på folk. Heldigvis satte de bare på skoene mine, men så de sette seg på armene og hendene til noen andre.

Vi kjørte buss til Chivay, en liten by ved Colca Canyon. Det tar 3.5 time å kjøre dit uten stopp, men vi hadde en god del stopp så vi brukte vel ca 6 timer. Vi stoppet for å ta bilder av vulkanene Misti, PichuPichu og Chachani, ville Vicuña, og flokker med Lama og alpakka. Vi lærte også hvordan vi kunne se på terrenget hvor høyt oppe i fjellet vi var. Brune kaktus: rundt 2000, grønne kaktus opp til rundt 3700, lejos gress som blir tettere og tettere til litt over 4000 m, og deretter en grønn plante som bare vokser over 4000 m. Turens høyeste punkt var litt over 4900 m, så på bussen fikk vi utdelt kokablader pluss katalysator som skulle tygges på for å unngå høydesyke - det smakte virkelig ikke godt. I tillegg fikk vi et urteekstrakt vi skulle lukte før vi gikk ut på de høyeste stoppene.

Framme i Chivay fikk vi deilig buffetlunsj med peruviansk mat, bl.a. mais fra Colca Valley, som skal være Perus beste, og alpakkakjøtt. Etter det gikk vi til de varme kildene som er utenfor småbyen, vi tilbragte herlig lang tid i et utendørs svømmebasseng med ca 40 graders varmt vann. Det var nesten litt i varmeste laget, så deilig at at solen var gått ned slik at det ble kjøligere. Luktet litt sulfur der, men alt i alt den herligste stunden i hele helgen tror jeg. Etterpå var det middag, spiste alpakkakjøtt igjen. Det er en delikatesse her i Peru. Smaker som en mellomting mellom svin og lam. Vi fikk oppvisning i tradisjonell dans fra dalen, og fikk også være med å danse.

Tidlig søndag morgen var det klart for Cruz de Condor, vi sto opp før fem og forlot hotellet tidlig. Det var kaldt når vi kom frem til Colca Canyon så vi hadde på oss masse klær da vi startet på turen langs canyonen. Vi var heldig og så minst ti condorer som svevde i vindstrømmene over canyonen. Dette skal være det beste stedet i verden for å se denne typen condorer. Condorene spiser bare dødt kjøtt, og bøndene i området legger regelmessig ut kadavre i canyonen for fuglene. Vi så både barne-, tenårings og voksne condorer. De kan bli 50 år gamle, er monogame og har et vingespenn på 3 meter. Utsikten langs turen var også spektakulær, og vi så de snødekte fjelltoppene der vannet som starter amazonaselven kommer fra. Vi fikk også sett kjempekolibri, falker og ørner, samt mengder med terasser av preinkatypen.

De første terassene som ble brukt til dyrking var naturlige terasser i terrenget, og noen av disse eksisterer fremdeles. På grunn av værfenomenet el niño er det ofte for mye regn, og andre ganger er det for lite. I tillegg er det på grunn av høyden ofte veldig kaldt. Preinkastammene begynte derfor å bygge opp terassene med vulkanstein som beskyttet mot erosjon, bevarte fuktigheten bedre og tok vare på varmen fra solen. Slik kunne de dyrke planter som ellers ikke ville vokse i dette området og denne høyden, for eksempel mais. Mens preinka terassene følger terrenget, er inkaterassene veldig regelmessig bygget. Terassene brukes fremdeles.

Etter nok en deilig buffetlunsj var det tid for å vende tilbake til Arequipa. Jeg så ikke helt frem til å tilbringe tre timer alene i byen mens jeg ventet på bussen tilbake til Cusco. Men da jeg kom til Plaza de Armas støtte jeg på Shannon og Wolf som jeg kjenner fra Cusco. De hadde hadde vært på en skikkelig hikingtur i Colca Canyon i helgen. Så vi spiste middag sammen på en liten tyrkisk restaurant før jeg dro til bussen, de skulle ta en litt mindre fancy buss til Cusco.

Nå er jeg tilbake i Cuscu og skal sove en times tid før det er frokost og spansk undervisning :)

4 kommentarer:

  1. Imponerende hvor aktiv du er, tipper du var rimelig utslitt da du satt og skrev dette innlegget. Takk for at du skrev det likevel! For noen flotte bilder. Kondorer på de to øverste da eller? Hvit lavastein - merkelige greier - her på Hawaii er all lavastein svart (det husker jeg den var på Lanzarote også). Kommer vel an på type stein sikkert... Svovellukta får man vel uansett hvor det er lava, på Big Island sliter man med såkalt vogg innimellom, dvs vulkansk fogg... Mye rart i verden.

    SvarSlett
  2. Stilige fugler!! er det som gjrne blir kalt gripper? siden de spiser dødt kjøtt tenkte jeg...
    måtte le av at dere skulle lukte på urter for å tåle høyden bedre, kanskje du skal ta med deg noen tips hjem til norge å bruke i legepraksisen?
    de vet jo sikkert godt hva som virker etter årtider med utprøving og førstehånds erfaring fra høyden.
    Kos deg masse siste uken i Cusco!!

    SvarSlett
  3. Ja, var rimelig sliten, saa haaper det ikke er for mange skrivefeil. Ipoden er rimelig ivrig paa aa rette det jeg skriver til de merkeligste ting.
    Det er kondorer paa de to overste bildene. Vet ikke hva det norske navnet paa fuglene er, men det er ikke gribber selv om det ligner. De finnes visstnok bare i andesfjellende.
    Det er hvit lava, i motsetning til Italia der den er svart, og ogsaa andre steder. Vet ikke om noen andre steder den er hvit, men det finnes sikkert. Den er faktisk ikke helt hvit, men har noe rosainnslag enkelte steder. Det blir veldig pene bygninger av den i alle fall.
    Det er en god del lokal medisin her, og det legges stor vekt paa kokaplantens mange gode egenskaper, noe som sikkert er arsaken til at Peru og Bolivia er de eneste landene i verden der koka kan dyrkes lovlig. Ellers kommer alle fra nord amerika hit med tabletter mot hoydesyke, og lider av bivirkningene. Saa jeg tar meg friheten til aa anbefale alle aa slutte, og heller ta tabletter hvis de blir syke... Men det er i det hele tatt lite problemer saa lenge du holder deg under 4000 m, og du kan ogsaa fint unngaa seriose problemer om du beveger deg over 4000 m saa lenge du ikke sover der.

    SvarSlett
  4. Ingrid: maa jo skrive for aa huske det som skjer ogsaa, ellers har jeg glemt alt naar jeg kommer hjem ;)

    SvarSlett