Machu Picchu

Tidlig lørdag morgen reiste vi i bil fra Cusco etter at vi hadde fått samlet sammen alle elleve som skulle være med i reisefølget. Vi var syv fra skolen og fire andre som reiste sammen. Så vi var totalt tolv stykker som var stuet sammen i en bil som var såvidt større enn en personbil. Intimt og hyggelig med andre ord. Det var seks timers kjøring før lunsjpause i Santa Teresa, og det var kun en tissepause en times tid etter at vi startet. Vi kjørte hovedsaklig gjennom Sacred Valley og etter Ollantaytambo over et høyt fjellpass, og deretter var det hovedsaklig veldig dårlige veier, så innvollene ble godt ristet. Vi fant senere ut at Lonely Planet anbefaler å ikke dra til Machu Picchu med bli, fordi "the roads are dangerous and the drivers insane". Men det gikk helt fint - begge veier. Planen vår om å sove i bilen var det eneste som gikk i vasken, siden vi ble kastet rundt i krappe svinger og pga tidligere nevnt risting.

Etter en samlebåndslunsj på en restaurant i Santa Teresa var det bilskifte og videre kjøring til et lite sted som heter Hidroeléctrica. Derfra fulgte vi jernbanelinjen til fots til Aguas Calientes. Det var ca 2.5 times tur og det var helt fantastisk. Vi var omringet av majestetisiske fjelltopper, en brusende elv fulgte samme vei som oss og en vegetasjon og temperatur som er nærmere subtropisk. Jeg antar at der vi gikk var vi et sted mellom 1700 og 1800 moh. Da vi var rundt halvveis ble det mørkt, og vi fikk oppleve alle lydene og luktene som kom frem. Rundt kl 19, elleve timer etter at vi forlot Cusco, var vi framme i Aguas Calientes der vi skulle tilbringe natten.

Det ble noen få timers søvn før det var opp kl 03.30 for å få på seg klærne og spise frokosten vi hadde fått utdelt i en liten pose kvelden før. Kl 04 startet vi å gå mot Machu Picchu. Det var bekmørkt, men heldigvis hadde jeg og de fleste andre med hodelykt. Kl 04.45 åpnet de porten så vi kunne krysse elven til dit hvor inkatrappene starter, 3.5 km med trapper opp til Machu Picchu som er på 2400 m høyde. Det var hovedsaklig rett opp, fremdeles mørkt, av og til masse folk rundt meg og andre ganger var jeg alene med hodelykten min og håpet batteriene ikke skulle gå ut før det ble lyst. Oppstigningen minnet litt om å gå i enkelte av fjellene på Vestlandet. Men etter en slitsom og minneverdig tur oppover var jeg framme ved innngangen og køen inn til Machu Picchu.

Da vi gikk gjennom hovedporten og inn til Machu Picchu åpnet det seg opp et fjellandskap med en nesten intakt inkaby slik man alltid har sett det på bilder. Likevel blir man slått av storheten ved det, og enda mer blir man det når man lærer mer om byen. Vi hadde en guide som var veldig entusiastisk og opptatt av inkatradisjoner. Han tok oss med på en to timers tur rundt på området og vi fikk også sett soloppgangen.

Machu Picchu (man vet ikke hva det egentlige navnet var) ble bygget av inkaene mellom 1400 og rundt 1530. Årsaken til at de startet byggingen var at de forutså invasjonen av et annet folkeslag, og ville ha et mer bortgjemt hellig sted tilknytten Inkarikets hellige by Cusco. Så de valgte stedet pga dårlig tilgjengelighet og lett oversikt over tilreisende. Det var hovedsaklig to ruter dit. En fra Cusco, og det er denne ruten som nå er "inkaruten" og en rute fra nord. Da invasjonen av spanjolene kom, forlot inkaene byen for å forsvare riket, og de ødela da 10 km av hver av rutene inn mot byen. Spanjolene lette etter byen i ti år, men fant den ikke. Den ble ikke funnet før i 1911 og var da så og si intakt, men dekket av vegetasjon. En del av byen ble ødelagt de neste førti årene av folk som lette etter skatter i byen. Den ble deretter beskyttet, og noe av det ødelagte ble restaurert.

Det bodde rundt 500 utvalgte personer i byen, og i tillegg var det en god del arbeidere som jobbet der. Inkafolkets skattlegging var en måneds arbeid. Steinen i byen er hovedsaklig lokal, men for eksempel jorden i det øverste laget av terrassene ble fraktet fra Cusco. Gresset på takene kom også langveisfra. Vann til byen kom fra en kilde 1 km unna og ble fraktet i et akveduktsystem. Det fungerer fremdeles og forsyner Machu Picchu med vann.

Så etter ca seks timer på Machu Picchu med historie og sol, måtte vi ned igjen alle trappenene for å rekke toget til Hidroelétrica og starte på turen Sacred Valley.