Pampastur

Tidlig om morgenen mandag 6. juni dro vi fra Fluvials kontorer i en sliten jeep. Etter tre timer på humpete landevei med lite annet enn å se en en anakonda kobra, dro vi videre i en motorisert trebåt. På den tre timer lange turen til jungellodgen så vi mange forskjellige apekatter, masse fugler, alligatorer, rosa delfiner og en form for store bevere, cappiburra. I jungellodgen sover vi i dorms i senger med mosquitonett over.
Etter å ha sett solnedgangen og sett pirajhaene koke over noen matbiter, spiste vi selv middag. Etter det dro vi ut på natttur for å se på alligatorer, og så også vampyrflaggermus, trefrosk, store ugler, fireflies og sardiner som hoppet opp i båten vår. Sardinene er også mat for alligatorene. Vi gikk en tur til fots i pampasen for å komme nærmere alligatorene, og fikk virkelig stifte kjennskap til alle små blodsugende vesener som finnes der. Vi fikk også gode inntrykk av jungelens nattelyder og himmelens stjerner når vi gled gjennom elven i nattemørket med motoren avskrudd.
Neste morgen bar det ut på anakonda"jakt". Det er best å gjøre på morgenen siden anakondaen da er kaldblodig og ligger og sover i gresset for å varmes opp av solen. Vi fikk på oss støvler og gikk ut i våtmarkene. Det er tørketid nå og derfor mulig å gå der, men likevel rimelig gjørmete og vått. Tross flere timers iherdig leting var det lite å finne. Gruppen dagen etter oss var mer heldig, de fant seks anakondaer og en i gruppen deres presterte også å tråkke på en alligator. Senere på dagen var det pirajhafiske. Agnet man bruker da er rødt kjøtt selvfølgelig. Pirajhaene er ganske smarte og spiste stort sett bare av kjøttet rundt kroken, og du kunne kjenne det nappe med en gang du kastet kjøttbiten ut i vannet. Om du fikk en på kroken måtte den drepes før du rørte den så den ikke tok en jafs av fingeren din. Vi fikk nok fisk til at vi fikk det servert til middag. Veldig god og kjøttfull fisk :)
Siste dagen var det klart for bading med de rosa delfinene, så vi hadde hverken solkrem eller insektspray på siden delfinene ikke liker det. Vi var også veldig nervøse for å skulle hoppe ut i det grumsete vannet som inneholder diverse skumle kryp. Da vi fant delfinene var det allerede flere personer i vannet som ikke var spist enda, så det gjorde det litt mindre skummelt og vi kom oss omsider ut i vannet (jeg var nr tre av syv...). Det var perfekt temperatur i vannet og bare å glemme alt som kunne skjule seg der. Vi forsøkte å komme så nærme delfinene som mulig, en ble bitt i tåen av en, men ellers fikk vi ikke tatt på noen. Glad for det i grunn, likte ikke helt tanken på at et stort dyr jeg ikke ville kunne se skulle svømme under meg. Men de kom så nærme som en meter unna oss mens de var over vannet, og de kunne være lekne og sprute vann med halen. Å komme seg opp igjen i båten var et kapittel for seg, jeg var inn og ut av båten tre ganger fordi vi måtte flytte båten siden delfinene flyttet på deg. Fikk utallige blåmerker av det... Deretter bar det tilbake Rurrenabaque per elvebåt og jeep og nye eventyr i jungelen.