Uyuni og Salar de Uyuni

Mandag 13. Juni. Ankom Uyuni tidlig om morgenen etter en lang og ikke spesielt behagelig busstur. Det første som slo oss da vi gikk av bussen var kulden - adskillige grader kaldere enn vi var vant med. Så var det jakt etter hostell kl 06 om morgenen. Ikke direkte enkelt når busstasjonen er i et område uten gatenavn, og kompasset under middelmådig standard. Men vi fant hostell, vaskeri og deilig frokost med varm kaffe og varm omelett. Fremdeles kaldt så etter å ha bestilt tur til Salar de Uyuni og busstur tilbake til La Paz direkte etter det - vi fant ut at det ikke var noen grunn til å tilbringe mer tid i denne kalde og lite spennende byen enn nødvendig, spiste vi vår medbrakte lunsj i solen på en av plassene i byen. Fikk igjen følelsen i tærne, så etter liten siesta utforsket vi det lille vi ikke hadde sett foreløpig, og besøkte byens eneste turistattraksjon som er et lite museum med ett rom. Det hadde faktisk tre mumier, så var nok spenning for 2.50 bolivianos, ca 2 nok. Etter enda litt tid i solen spiste vi meksikansk i håp om å få litt spicy, varmende mat, men hverken Peru eller Bolivia er særlig fan av spicy mat. Nå har solen gått ned, så det finnes ingen varme steder igjen, så vi har trukket oss tilbake til sengene våre med masse ullpledd over. Det er 0 grader i rommet vårt, så håper ikke vannet fryser. Kort sammendrag: det er veldig kaldt her og det fryser. Det vil antagelig være slik de neste tre dagene også, men forhåpentligvis vil vi se mye spektakulært også.
Tirsdag. Turen startet ikke før halv elleve, så vi kunne sove lenge for en gangs skyld. Så etter en rask dusj i rimelig varmt vann og frokost lastet vi opp firhjulstrekkeren med bagasje og mat. Først besøkte vi en togkirkegård utenfor Uyuni, der var det mange rustne tog som var fraktet fra England til Bolivia for over hundre år siden for bruk i gruvedrift. De var i bruk i over åtti år, og for litt over tyve år siden ble de parkert her. Det var da en plan om å lage et museum med togene, men de planene ser ut til å ha rustet bort. Etter det kjørte vi til en liten saltutvinningsby i utkanten av the salt flats og hadde en kort stopp ved markedet. Kjøpte meg en ny lue som er varmere enn den jeg hadde fra før av. Deretter kjørte vi ut på saltflatene/saltsjøen, ikke sikker på hva jeg skal kalle stedet på norsk. Det er en gammel innsjø som tørket opp for mange tusen år siden. Det var ingen drenasje til sjøen, så alt saltet ble avleiret her. Området er 12 000 kvkm stort og saltlaget er opptil 100 m tykt. Noen steder er overflaten løs og kornete, mens andre steder er overflaten hard og ordnet i oktagonale former. Noen steder er det også vann på toppen av saltet pga regn, og vannet er helt stille med en himmelblå farge. Hele området er fantastisk, og jeg tror ikke noen bilder kan gjengi følelsen av å være der. Vi tok masse bilder selvsagt, og også morsomme bilder du kan ta fordi alt er hvitt og du mister perspektivet. Vi hadde en lang stopp ved fish island, en fiskeformet øy i salthavet der det vokser kaktus. Siden saltet reflekter solen var det rimelig varmt på saltsjøen, så etter å ha startet dagen med fem lag med klær, hadde jeg bare ett lag igjen når vi kom til fish island. Når vi kom til utkanten av saltsjøen, måtte vi stoppe og hjelpe en bil uten firhjulstrekk som hadde kjørt seg fast, så vi fikk med oss den fantastisk vakre solnedgangen også. Nå er vi innkvartert på et hotell rett utenfor saltsjøen, og hotellets vegger, gulv, senger, stoler og bord er laget av salt. Madrassene er heldigvis ikke det ;) Vi er seks stykker i gruppen vår: Anders og Ann Kathrine fra Danmark. Jon og Jina fra Sør Korea. Guiden vår fra Red Planet heter Alberto.
Onsdag. Mens gårsdagen var preget av hvitt og pasteller, har denne dagen vært fylt av allverdens jordfarger. Vi ha kjørt gjennom et område som er svært mineralrikt, og høyden har vært nærmere 5000 meter. Det er også hundrevis av vulkaner i området, som i alpene ellers. Det var sist stor aktivitet i 2001, og man kan flere steder se vulkaner det ryker av. Vulkanfjellene har hvite, gule, rosa, orange, røde, grønne, blå, turkise, grå, svarte og brune farger. Store deler av dagens ni timer lange tur har vi kjørt gjennom ørkenlandskap, slik at fargene kommer til sin rett. Vi ha også sett fargerike laguner som farges av mineralene, for eksempel Laguna Colorado og Laguna Rojo (rødfarget). Lagunene i området er fylt med flamingoer om sommeren, men siden det er vinter her nå så vi bare noen få flamingoer. Det er naturlig nok mye lava i området, og det er nok av spennende lavaformasjoner å se. Vi er nå spartansk innlosjert på 4800 m høyde, og det blir nok en tidlig kveld siden vi skal videre allerede kl fem i morgen tidlig.
Torsdag. Det var minus 10 grader ute da vi startet i morges. Turen gikk først til et lavakrater på 5000 m høyde. Denne vulkanen hadde sist utbrudd for 300 år siden, og mantaen skal være 2000 m under bakken her. Det er så nært at det fremdeles er åpninger som presser gass ut fra krateret i høy hastighet. Gassen har en temperatur på 80-130 grader, og det er mulig å stikke behanskede hender eller sko inn i de kaldeste dampgeysirene, med en risiko for at de ville lukte råtne egg etterpå. Men hendene ble i alle fall varmet opp. Man kan også høre lyden av boblende vann som av og til slynges 30-40 m opp i luften som geysirer. Etter vulkanbesøk dro vi til en varm kilde. Det var ingen fasiliteter rundt denne annet enn oppdemmet vann på rundt 30 grader, så veldig få prøvde kilden for å unngå kuldesjokket etterpå. Vi spiste også frokost her, fingrene var uten følelse, så vi klarte å velte atskillige ting på det lille bordet vårt. Etter frokost kjørte vi nesten ned til den chilenske grensen, og så over på de chilenske fjellene fra Dalai Lama ørkenen. Der er det også en grønn lagune, men den var igjenfrosset nå. Vi så derimot flere grønne laguner på veien tilbake til Uyuni, grønnfargene var i flere sjatteringer fra turkis til sjøgrønn og klargrønn. Grønnfargen lages av en blanding av magnesium og bor. Rødfargen vi så i går er mer komplisert, den er laget av jern, tinn og alger og krever sollys og vind for å synes. Mesteparten av dagen i dag går med til å kjøre tilbake til Uyuni der jeg og Tessa skal hoppe på en elleve timers buss tilbake til La Paz, og deretter skal vi i morgen komme oss til Cocacabana og Lake Titicaca.